Rikslønnsnemdas kjennelse
Rikslønnsnemdas kjennelse: Unio og Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale i staten
I tråd med Unios påstand har Rikslønnsnemda konkludert med at dagens avtalestruktur i staten står seg. En prinsipielt viktig og riktig avgjørelse, og en seier for den frie forhandlingsretten, kommenterer Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund.
«Rikslønnsnemnda skal i denne saken ta stilling til om hovedtariffavtalen mellom Unio og staten skal videreføres i sin nåværende form eller om hovedtariffavtalen 1. mai 2024 til 30. april 2026 mellom YS Stat og staten også skal gjøres gjeldende for Unio», innleder Rikslønnsnemda sine merknader i kjennelsen.
Statsoppgjøret 2024 har vært noe så sjeldent som en tariffpolitisk thriler.
Saken det er snakk om er spørsmålet som utløste streik på forsommeren: skal Unio og Akademikerne få beholde sin hovedtariffavtale i staten, og med det ha kontroll på egen lønnspolitikk, eller skal partene presses over på én felles hovedavtale med alle hovedsammenslutningene i staten.
Saken har i flere måneder vært gjenstand for bred debatt med høy temperatur, og tidligere i dag ble kjennelsen offentliggjort og saken landet.
Bakgrunn
Siden 2016 har det vært to hovedtariffavtaler i staten. Én for ansatte organisert i YS og LO, og en annen for Akademikerne. I 2022 tilsluttet Unio seg Akademikernes hovedtariffavtale.
Begge avtalene bygger på at de sentrale parter fastsetter den årlige, økonomisk rammen for oppgjøret. Hovedforskjellen på avtalene ligger i hvordan den økonomiske rammen fordeles og i hvilken utstrekning det ligger sentrale føringer for lønnsdannelsen.
Avtalen til Unio/Akademikerne legger opp til at hele den økonomiske rammen - «lønnspotten» - fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet i staten. Etter hovedtariffavtalen med LO/YS skjer fordelingen i hovedsak sentralt og avtalen har i langt større utstrekning sentrale føringer for lønnsdannelsen, som for eksempel at den inneholder minstelønn for hver stillingskode og har sentrale regler om godskriving.
Unio har hele vegen ønsket å opprettholde dagens avtalestruktur, og tidligere i dag ble det klart at Rikslønnsnemda innrømmet Unio dette.
Fornøyd forhandlingssjef
- Denne saken er vi mange som har vært spente på. Den er meget spesiell på svært mange måter, og spørsmålene som adresseres er av særlig stor betydning for våre medlemmer. De prinsipielle sidene er åpenbare, men også helt konkrete spørsmål vedrørende Unio-medlemmenes innflytelse over egen lønnspolitikk, forklarer Grue Solberg.
- Rikslønnsnemdas kjennelse er klar. Staten og dens medsammensvorne fikk ikke gjennomslag for sin hovedpåstand, Unio fikk gjennomslag for sin. En prinsipielt viktig og riktig avgjørelse, og en seier for den frie forhandlingsretten, legger han til.
Nemdas merknader
«Rikslønnsnemnda viser til at Unio siden 2022 har hatt en hovedtariffavtale som er likelydende med avtalen mellom Akademikerne og staten. Disse to avtalene har et annet innhold enn de hovedtariffavtalene som de to øvrige hovedsammenslutningene har inngått med staten», innledes kjennelsen.
«Rikslønnsnemnda nøytrale medlemmer viser til at gjeldende hovedtariffavtale er et resultat av en fremforhandlet enighet mellom partene gjennom flere oppgjør. Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer mener at en slik endring av hovedtariffavtalen som staten har lagt ned påstand om, bør finne sin avklaring og løsning gjennom forhandling mellom partene», heter det videre.
«Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer har derfor kommet til at gjeldende hovedtariffavtale mellom Unio og staten videreføres frem til 30. april 2026, men vil ikke utelukke at en annen løsning kan bli nødvendig dersom forhandlinger ikke fører frem», konkluderes det.
Les kjennelsene fra Rikslønnsnemda i sin helhet her:
Les også:
