Statsoppgjøret 2024
Lønnsøkningen til statsansatte kan forventes tidligst på februar-lønna
Rikslønnsnemnda behandler statsoppgjøret for Unio og Akademikerne den 7. november, for LO den 15. november og det er forventet at slutningen fra Rikslønnsnemnda faller sent i november eller i begynnelsen av desember. Deretter starter de lokale forhandlingene, som nok vil dra ut i januar.
Forberedelser til nemda
Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, forbereder prosessen fram mot behandlingen i nemda. Der stiller forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat sammen med sekretær for Unios statsutvalg, Iril Myrvang Gjørv. Prosessfullmektig i staten for Unio er advokat og spesialist i arbeidsrett Christopher Hansteen i Advokatfirmaet Hjort.
Rønning-Aaby viser til at den minste sammenslutningen aksepterte statens tilbud i mekling (YS stat), en annen forkastet det samme avtaleforslaget i uravstemning (LO Stat) og to hovedsammenslutninger forkastet statens tilbud allerede i meklingen (Unio stat og Akademikerne stat).
– Dette var altså ikke riksmeklerens forslag, men statens tilbud om likelydende tariffavtale for alle. Man kan trygt si at staten som arbeidsgiver har rota det godt til, og overlatt løsningen til Rikslønnsnemnda for et overveldende flertall av de ansatte i staten. Vi mener dette ikke er holdbart, sier Rønning-Aaby.
Nemndas medlemmer
– Dette var altså ikke riksmeklerens forslag, men statens tilbud om likelydende tariffavtale for alle. Man kan trygt si at staten som arbeidsgiver har rota det godt til, og overlatt løsningen til Rikslønnsnemnda for et overveldende flertall av de ansatte i staten. Vi mener dette ikke er holdbart, sier Rønning-Aaby.
Rikslønnsnemnda består av tre uavhengige nøytrale medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. For perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025 er disse sorenskriver i Buskerud Tingrett Liv Synnøve Taraldsrud, seniorforsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning og professor Bjørnar Borvik på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Leder av nemnda, Liv Synnøve Taraldsrud, har uttalt til frifagbevegelse.no at dette er noe av det mest kompliserte hun har vært borti siden hun ble leder av nemnda, og at de nøytrale medlemmene i nemnda føler på et stort ansvar.
I tillegg til de tre nøytrale faglige medlemmene, oppnevnes det to medlemmer fra partene som har talerett, men ikke stemmerett. I denne perioden er det Statens personaldirektør Gisle Nordheim og forhandlingsleder Egil André Aas i LO stat. Disse to medlemmene skal ivareta arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. Det kuriøse med denne saken, er at disse har sterke partsinteresser som ikke samsvarer med verken Unio eller Akademikernes interesser. Staten, regjeringen og LO vil at staten skal gå tilbake til tiden før 2016 da det var én felles hovedtariffavtale i staten. Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin avtale.
Tilliten til systemet for lønnsdannelse
Unio har derfor ment at nettopp denne saken er et kroneksempel på det Unio har hevdet i flere år – at Rikslønnsnemnda må sammensettes på en mer nøytral måte.
– Vi vil synliggjøre dette i vårt prosesskriv, men i utgangspunktet legger vi både til grunn – og stoler på – at nemnda selv har vurdert sin egen habilitet, og behandler saken på en måte som ikke svekker tilliten til systemet for lønnsdannelse, slutter Klemet Rønning-Aaby.
Les også:
