Frontfagsoppgjøret: Enige om ramme på 5,2 prosent
Fellesforbundet og Norsk Industri ble i helgen enige 19 timer på overtid.
Frontfagspartene i Fellesforbundet og Norsk Industri ble i helgen omsider enige.
Den totale rammen partene ble enige om endte på 5,2 prosent.
Dersom anslaget til Teknisk beregningsutvalg (TBU) slår til vil det tilsi at de aktuelle lønnsmottakerne får en reallønnsøkning på 1,1 prosent. TBU har tidligere anslått prisveksten til 4,1 prosent, hvilket tilsier i en solid reallønnsøkning dersom anslaget viser seg å stemme.
YS-forbundet Parat og Norsk Industri forhandler i skrivende stund fortsatt på overtid.
Retningsgivende norm
Utgangspunktet for de senere tariffoppgjørene er dermed gitt.
De norske lønnsoppgjørene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som går ut på at enkelte utpekte representanter for konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet etableres som en retningsgivende norm for de senere oppgjørene. Grunnen til konstruksjonen er at ikke offentlig sektor og annen industri skal føre en lønnspolitikk som svekker konkurransekraften til virksomheter som eksporterer sine produkter mer enn den aktuelle tålegrensen. Tålegrensen etableres av frontfagspartene gjennom oppgjøret.
Norsk Radiografforbund og de andre Unio-forbundene har lenge vært opptatt av at frontfaget skal være retningsgivende, men at den ikke må praktiseres som et gulv eller som et tak. Forbundet opprettholder at frontfagsoppgjøret er en viktig norm for Spekter-oppgjøret og de øvrige oppgjørene, men understreker behovet for å sikre nok fleksibilitet til å sikre konkurransekraften til essensielle tjenester i offentlig sektor, med spesialisthelsetjenesten som det klareste eksemplet.
Viktig grunnlag
Et annet viktig utgangspunkt for de kommende oppgjørene i Spekter-området er den såkalte Spekter-rapporten.
Spekter er arbeidsgiverforeningen til en rekke ulike virksomheter, mange av dem med offentlig tilknytning, herunder helseforetakene, og har gitt navn til det viktigste tariffområdet til Norsk Radiografforbund.
Den 18. mars publiserte Arbeidsgiverforeningen Spekter sin årlige rapport om lønnsveksten i Spekter-område 2022-2023, et viktig tallgrunnlag for å oppnå kunnskap om fjorårets lønnsutvikling for Spekter-virksomhetene. Det er mange nyanser det ut i fra tallgrunnlaget ikke er mulig å konstatere bastant, men grunnlaget gir en viktig pekepinn om fjorårets lønnsoppgjør og fordelingen av lønnsveksten mellom de ulike gruppene.
Overordnet ser det ut til at Spekter-helse relativt sett var blant de områdene som kom best ut av fjorårets oppgjør. Mange vil nok oppleve at tallene og prosentene fremstår høyere enn det de reelt sett opplever at lå inne i fjorårets oppgjør. Noe av dette skyldes såkalte sammensetningseffekter og andre liknende elementer, andre ting kan man utelukkende spekulere i, men kjennskap til og innsikt i rapporten gir verdifull informasjon om fjoråret aktuelt for de som snart skal sette seg ned med arbeidsgiver for å fremforhandle årets lønnsoppgjør.
Forbundet oppfordrer som vanlig de lokale forhandlingsutvalgene til å føre statistikk lokalt slik at både det enkelte forhandlingsutvalg og forbundet som helhet kan få best mulig innsikt i forhold knyttet til lønnsoppgjøret.
Tallene fra Spekter-rapporten utdyper og utfyller tilsvarende tallgrunnlag fra TBU som er de offisielle tallene til grunn for inntektsoppgjørene.
Rapporten i sin helhet kan du lese her
Les også:
