– Ser ut til at det er flere ting å glede seg over

Som annonsert ble den foreløpige rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) publisert i formiddag. Samlet sett ser offentlig sektor ut til å ha kommet best fra fjorårets lønnsoppgjør.

Forut for inntektsoppgjørene publiserer TBU hvert år et tallgrunnlag ment å tjene som et felles utgangspunkt før frontfagspartene sparker lønnsoppgjøret i gang.

I formiddag ble rapporten, som er en oversikt over fjorårets lønnsoppgjør, tilgjengeliggjort for allmennheten.

–  Vi må avvente med de mer inngående kommentarene til vi har fått tid til å skaffe oss enda bedre oversikt over detaljer, sammenhenger med videre. Annet tallmateriale som Spekter-rapporten, den endelige TBU-rapporten og annet vil også bidra til å utfylle bildet etter hvert som vi nærmer oss oppstarten av frontfagsforhandlingene, understreker forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund, Carl Christian Grue Solberg.

–  Overordnet ser det imidlertid ut til å være flere ting å glede seg over. Isolert sett er en beregnet lønnsvekst på 5,8 i Spekter Helse positivt, men vi lot oss overraske litt over tallet. Vi må få innsyn i hvordan lønnsveksten er fordelt og et par andre ting før vi går nærmere inn på dette, men 0,3 prosent av lønnsveksten er sagt å være såkalte sammensetningseffekter som en følge av økt andel legeårsverk, legger han til.

Høy inflasjon

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2022 til 2023 til 5,3 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn fjorårets frontfagsramme, men med en konsumprisvekst på 5,5 prosent opplevde likevel mange norske lønnsmottakere reallønnsnedgang i 2023.

–  Når inflasjonen er høy, er en av virkemidlene å for å få ned inflasjonen en inndragning av kjøpekraft. Norges Bank bestemmer selvsagt ikke hvordan partene innretter lønnsoppgjøret, men det er nok en kjensgjerning at det i praksis er krevende å få til en reallønnsvekst med såpass høy inflasjon, påpeker forhandlingssjefen.

Lønnsveksten i Spekter Helse er som nevnt beregnet til 5,8 prosent. Til sammenlikning er årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i industrien samlet i NHO-området foreløpig beregnet til 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023.

Gjennomslag

Det ser altså ut som at offentlig sektor kom best fra fjorårets oppgjør.

–  Det ser ut som fjorårets lønnsoppgjør har styrket konkurransekraften til spesialisthelsetjenesten, og det var en nødvendighet etter flere magre oppgjør på rad, sier Grue Solberg.

–  Skal vi lykkes med å rekruttere ny arbeidskraft samt beholde den kompetansen som allerede er å finne i norske sykehus, må vi ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Derfor er det positivt at fjorårets oppgjør ser ut til å bidra til å kompensere for de forutgående årene med relativt sett svak lønnsvekst i offentlig sektor, legger han til.

–  Oppgjøret indikerer at Unio-forbundene har fått gjennomslag for sitt perspektiv om at en fleksibel praktisering av frontfagsmodellen er viktig, forklarer forhandlingssjefen og fortsetter:

–  Det ser ut som at arbeidsgiverne i offentlig sektor har tatt inn over seg Unio-forbundenes budskap om at frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt nok til å unngå sementering av utilsiktede og uheldige lønnskjevheter som svekker viktige offentlige tjenester, og det er positivt.

–  Fjorårets oppgjør løser i seg selv ikke rekrutteringsutfordringene vi har og kommer til å få flere av i offentlig sektor, men det indikerer at Unio-forbundene er hørt. Det er en god start, for å si det slik, og så kommer vi selvsagt til å være opptatt av det vi har sagt tidligere: Det ser helt klart ut til å være rom for reallønnsvekst i 2024.