Sjefsøkonom i Unio Fredrik Haugen.

Fleksibel praktisering av frontfagsmodellen

Unios sjeføkonom, Fredrik Haugen, sa i debatten om frontfagsrammen under Arendalsuka at en mer fleksibel praktisering av frontsfagsrammen må kunne brukes til å rekruttere og beholde arbeidskraft. 

kommunikasjonsleder
Publisert

Det er nødvendig for å sikre at vi klarer å rekruttere og beholde nok arbeidskraft til at vi også i fremtiden har gode offentlige tjenester og velferdsordninger. Det er for store forskjeller i lønningene for utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor i dag.

Debatten ble innledet av Steinar Holden, som ga en presntasjon av frontfagsmodellen. Øvrige deltagere var sjeføkonomene i NHO og LO Øystein Dørum og Roger Bjørnstad, med NHOs Victoria Sparman som debattleder.

Unios sjefsøkonom var tydelig på at Unio støtter frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen,  og at modellen har bidratt til at vi har både lav ledighet, høy sysselsetting og relativt små inntektsforskjeller. Unio mener imidlertid at det må være en fleksibel praktisering av modellen.

NHO og LO ønsker en mer rigid anvendelse av frontfagsrammen, og mener at lønn ikke er den beste måten å rekruttere arbeidskraft. 

Fredrik Haugen tok også et oppgjør med påstandene fra enkelte hold om at Unios kamp i årets lønnsoppgjør for å beholde tariffavtalen i staten var et angrep på frontfagsmodellen, og viste til at konflikten handlet om hvordan lønnsmidlene skulle fordeles, ikke om størrelsen på ramma i statsoppgjøret.

Formålet med frontfagsmodellen er at tariffområdene som forhandler etter frontfaget skal legge til grunn den samme ramma som frontfaget anslår. Fordelingen av lønnsmidlene er ikke en del av modellen. Flere offentlige utvalg, også det siste Holden-utvalget som la fram sin utredning i desember i fjor, slo fast at det er opp til partene i de ulike forhandlingsområdene – også i staten – å fordele ramma innenfor sitt område.

Les mer på unio.no

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er modellen for lønnsdannelse i det norske samfunnet. I praksis betyr det at konkurranseutsatt eksportindustri forhandler om lønn først. Resultatet blir en norm til grunn for de senere oppgjørene. Hensikten er blant annet å bevare eksportindustriens konkurransekraft.

Tidligere har ulike utvalg med jevne mellomrom gjennomgått modellen og systemet. I dette årtusenet har økonom og professor Steinar Holden ledet utredningene. Senest ved det såkalte Holden 4-utvalget, som ble offentliggjort i dag.

Mandatet utvalget fikk var å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk egnet til å skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

- Høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

- Lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

- Høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

- Klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

- Svak produktivitetsvekst.

- Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

I tillegg skulle utvalget gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

- Se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Videre skulle utvalget drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

- Vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.

tariffoppgjøret 2024 nyheter
Powered by Labrador CMS