Tariffoppgjøret 2025

Forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

Kravene er overlevert: Mellomoppgjøret er i gang

I dag overleverer frontfagspartene sine lønnskrav for lønnsoppgjøret 2025. Med det er startskuddet for lønnsoppgjøret gått.

forhandlingssjef
Publisert Sist oppdatert

YS og LO leverte i dag kravene sine til NHO.

De representerer rundt 230.000 arbeidstakere i privat næringsliv, og er første gruppe ut i årets forhandlingsløp.

Arbeidstakersiden går inn i forhandlingene med ambisjonen om å sikre seg en solid reallønnsøkning som en følge av de gode tidene i norsk industri.  

Bedre råd

For at arbeidstakerne skal få en reallønnsøkning, forbedret kjøpekraft, er man avhengig av høyere lønnsvekst enn prisvekst.  

En LO-gjennomgang av SSB-tall viser at den såkalte lønnsandelen i industrien i fjor var 72 prosent. Det historiske snittet for lønnsandel siden 1970 har vært 81 prosent, hvilket betyr at norske virksomheter bruker en lavere andel av overskuddet på lønnsutgifter enn de tradisjonelt har gjort. 

Dette, mener arbeidstakersiden, bør resultere i at arbeidstakerne har krav på en større andel av verdiskapningen enn man typisk har fått de siste 10 årene. 

Med stor global usikkerhet og sannsynlige avlyste rentekutt, blir årets lønnsoppgjør ekstra viktig for Ola og Kari. 

Koordinerte oppgjør

I tråd med den norske modellen og tradisjonen tro er det de såkalte frontfagspartene som forhandler først.  

De representerer konkurranseutsatt industri, og resultatet av forhandlingene etablerer en retningsgivende norm som legges til grunn for alle de etterfølgende forhandlingene.  

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn.

Fristen for oppgjøret i frontfaget er 1. april.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er modellen for lønnsdannelse i det norske samfunnet. I praksis betyr det at konkurranseutsatt eksportindustri forhandler om lønn først. Resultatet blir en norm til grunn for de senere oppgjørene. Hensikten er blant annet å bevare eksportindustriens konkurransekraft.

Tidligere har ulike utvalg med jevne mellomrom gjennomgått modellen og systemet. I dette årtusenet har økonom og professor Steinar Holden ledet utredningene. Senest ved det såkalte Holden 4-utvalget, som ble offentliggjort i dag.

Mandatet utvalget fikk var å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk egnet til å skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

- Høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

- Lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

- Høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

- Klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

- Svak produktivitetsvekst.

- Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

I tillegg skulle utvalget gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

- Se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Videre skulle utvalget drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

- Vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.

nyheter tariffoppgjøret 2025
Powered by Labrador CMS