- Gode resultater rundt omkring

Annen hvert år er det hovedoppgjør, slik det har vært i år. Det betyr at hele tariffavtalen er oppe til revisjon. Man forhandler da om arbeidstidsbestemmelser, tekstlige endringer og alle øvrige innretninger som finnes i de lokale B-dels-avtalene.

Til sammenlikning forhandles det i såkalte mellomoppgjør kun om økonomi.

- Vi får jo virkelig fingeren på pulsen i hovedoppgjør. Vi er sjeldent så oppdatert på hvordan ståa er rundt omkring som under hovedoppgjørene. Det varierer selvsagt hvor mye rådgivning de ulike lokallagene har behov for, men over en lengre periode er vi jevnlig i dialog med de fleste av våre lokale forhandlingsutvalg. Personlig synes jeg denne kontakten med våre tillitsvalgte er det morsomste med jobben, sier forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

- I NRF har vi ikke ett enkeltstående oppgjør, slik andre forbund med sentrale forhandlingsløsninger har. Vi har mange. Vi forhandler lokalt i hver enkelt virksomhet, og det gjør det krevende å kommunisere ut et ett samlet resultat. Overordnet synes jeg imidlertid vi har gjort det bra. Jeg vil si vi har usedvanlig oppegående og gode forhandlingsutvalg i vår organisasjon. Medlemmene kan være trygge på at de har blitt godt representert under årets forhandlinger, slår forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg fast.

5,2 prosent

I Norge er lønnsdannelsen sentralisert og koordinert gjennom den såkalte frontfagsmodellen.

Konkret vil dette si at de såkalte frontfagspartene, konkurranseutsatt industri, forhandler først. Tanken er at disse skal definere tåleevnen til den industrien som er i direkte konkurranse med utenlandske aktører, og at deres resultat danner en retningsgivende norm for alle de andre sektorene som forhandler etter at frontfagsoppgjøret er ferdig.

Poenget er å sørge for en noenlunde lik fordeling av verdiskapingen i samfunnet, samt å sikre konkurransekraften til norsk industri.

I år ble den totale rammen partene ble enige om på 5,2 prosent.

Dersom anslaget til Teknisk beregningsutvalg (TBU) slår til vil det tilsi at de aktuelle lønnsmottakerne får en reallønnsøkning på 1,1 prosent. TBU har tidligere anslått prisveksten til 4,1 prosent, hvilket tilsier en solid reallønnsøkning dersom anslaget viser seg å stemme.

De fleste av NRFs medlemmer jobber i sykehus og i private røntgeninstitutt, og disse tilhører tariffområde Spekter. Dette tariffområdet var ferdig forhandlet i slutten av juni.

Ennå gjenstår de av NRFs medlemmer som jobber i Virke-virksomheter på tariffområdet HUK, men forhandlingssjefen benytter anledningen til å understreke at han tror NRFs forhandlingsmodell tjener medlemmene.

- Det er ikke vi i sekretariatet som bestemmer hvilken forhandlingsmodell vi skal ha. Det er en politisk beslutning våre medlemmer avgjør. Jeg tror likevel det er på sin plass å påpeke et par av fordelene ved den løsningen vi har per dags dato med lokale forhandlinger, sier Grue Solberg.

- For det første muliggjør dette lokale tilpasninger. Våre virksomheter er ulike, og behovet fra virksomhet til virksomhet kan variere stort. Eksempelvis kan det være særskilte rekrutteringsutfordringer i ulike deler av landet, samtidig som en lokal tjeneste kan stille krav til en bestemt kompetanse. Vi er en forholdsvis liten og spesialisert gruppe, så for vårt vedkommende gir lokale forhandlinger en mulighet til å være med å bygge lokale karriereveier i virksomhetene. For det andre gir det en arena for dialog med arbeidsgiver hvor vi kan være med å bygge forståelse for vårt fag og vår profesjon, en arena jeg har sett mange eksempler på at bidrar til å styrke anerkjennelsen og forståelsen for arbeidet til radiografer og stråleterapeuter lokalt, legger han til.

Fleksibilitet

Forhandlingssjefen understreker sin støtte til modellen, men påpeker at praktiseringen av den må være fleksibel nok til å sikre konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår i sykehusene.

- Vi støtter frontfagsmodellen. Det er praktiseringen av den vi har vært kritiske til, understreker Grue Solberg.

- Vårt poeng har vært at modellen ikke kan stenge for en nødvendig satsning på kompetent arbeidskraft i helsesektoren. Vi kan ikke holde oss med en praksis som over tid gjør at våre medlemmer kommer dårligere ut enn andre sammenliknbare grupper. Behovet i befolkningen for helsetjenester er stadig økende, og behandlingene mer kompliserte. I tiden som kommer vil det bli stadig mer kamp om arbeidskraften, og da er det svært viktig at frontfagsmodellen praktiseres fleksibelt nok til at helsesektoren fortsetter å anses som en attraktiv sektor folk søker seg til. Lønn er en del av dette, men også muligheten til kompetanseutvikling lokalt blir viktig for å nevne noe, legger forhandlingssjefen til.

- Vår opplevelse er at det de siste årene de fleste steder har vært mer reelle forhandlinger enn tidligere, i den forstand med at man ikke møtes med at frontfagsrammen er udiskutabel. Det er positivt, det betyr at man kan konsentrere seg mer om de faktiske utfordringene, og hvordan arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i fellesskap skal løse de felles utfordringene de står ovenfor. Ramma er en konsekvens av prioriteringene, og når det i tiden fremover ser ut til å bli en etter hvert akutt mangel på helsepersonell, blir det viktig at frontfagsramma ikke blir et hinder for å sikre konkurransedyktige vilkår i helsesektoren fremover, føyer han til.

Gode resultater

Som nevnt varierer oppgjørene fra virksomhet til virksomhet, men Grue Solberg påpeker at de fleste av oppgjørene er rundt frontfaget.

- Selv om ramma praktiseres noe mer fleksibelt rundt omkring enn tidligere, er det ikke snakk om store utslag. I år er det for så vidt også naturlig, all den tid frontfaget la opp til en betydelig høyere kjøpekraftsutvikling enn det vi har vært vant med de siste årene, påpeker han.

- De fleste har fått et oppgjør rundt fem prosent, og gitt at inflasjonen holder seg stabilt og etter hvert synkende betyr det at den store majoriteten av våre medlemmer i år har fått bedre råd. Det gleder vi oss naturligvis over, legger Grue Solberg til.

Mange har også fått viktige gjennomslag i tariffavtalen, påpeker han.

- Man får aldri gjennom alle de prioriteringene man har pekt seg ut i forkant. Likevel er det mitt inntrykk at man de fleste steder har fått til noe, og at dialogen med arbeidsgiversiden for det meste har vært god. Enkelte steder er dialogen bedre enn andre, naturligvis, men alle våre oppgjør kom i havn. Enkelte virksomheter fikk besøk av oss sentrale partene for å forsøke å løse noen gjenstående floker, men til slutt ble alle enige, og det er en stjerne i margen for våre lokale forhandlere. Det beste er alltid å bli enige, slår forhandlingssjefen fast.

Avslutningsvis oppfordrer han de lokale tillitsvalgte til å begynne å tenke på neste års oppgjør allerede nå i høst.

- Vi ser gang på gang at de beste løsningene kommer de stedene det er god dialog. God dialog bygges over tid, og dersom man snakker litt sammen gjennom året blir utgangspunktet for forhandlingene enklere, understreker Grue Solberg.

- Jeg vil derfor oppfordre alle som er involvert i forhandlingene til å ha dette litt i bakhodet hele året. For øvrig vil jeg oppfordre de medlemmene som ikke sitter ved forhandlingsbordet og støtte og oppmuntre sitt lokale forhandlingsutvalg, de gjør en kjempejobb, legger han til.

 Her finner du alle artikler fra årets oppgjør