Vekst, usikkerhet og etterslep
I dag kunngjorde TBU de foreløpige tallene som utgjør grunnlaget for årets inntektsoppgjør. For tredje år på rad kommer offentlig sektor dårlig ut.
- Når frontfagsrammen i fjor ble anslått til 3.7%, og vi ser at lønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans ble 5% er det tydelig at mange i privat sektor ikke forholder seg til frontfaget. Samtidig henger lønna til de med høyere utdanning i offentlig sektor etter og bemanningskrisen i stat og kommune øker. Det er ikke bærekraftig, for verken velferdsstaten eller den koordinerte lønnsdannelsen, understreker Unio-leder Ragnhild Lied.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
Mandag formiddag presenterte Teknisk Beregningsutvalg (TBU) sin foreløpige rapport. Utvalgets arbeid er et første grunnlag for årets inntektsoppgjør.
TBU skal legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse for situasjonen i norsk økonomi. De presenterer tallet partene baserer seg på inn mot de kommende lønnsoppgjørene.
Utvalget anslår at Konsumprisveksten i 2023 blir 4,8 pst. Konsumprisveksten for 2022 ble 5,8 pst.
Lønnsveksten i året som gikk er foreløpig beregnet til 4,1 prosent samlet for de største forhandlingsområdene. For lønnsmottagere som helhet har SSB beregnet lønnsveksten til 4,4 prosent fra 2021 til 2022.
Til sammenlikning var fjorårets frontfagsramme for helsesektoren på 3,87.
TBU baserer sine anslag og vurderinger på rapporter fra SSB og andre, i tillegg til situasjonen i verdensøkonomien for øvrig.
Makrobildet
De siste årene har verdensøkonomien vært preget av koronanedstengningen.
Under pandemien ble både tilbuds- og etterspørselsiden påvirket av koronatiltakene myndighetene innførte. Tilbudsiden ble påvirket av flaskehalser, verdikjedeutfordringer og andre faktorer som økte prisene og reduserte tilbudene. Under pandemien oppstod det en form for tvangssparing som følge av smitteverntiltak som gjorde at det ble en oppdemmet etterspørsel da vi kom ut av pandemien. Den oppdemmete etterspørselen sammen med det begrensede tilbudet bidro til økte priser.
Så brøt krigen i Ukraina ut.
Det ga et kraftig tilbudsidesjokk illustrert særlig tydeligst ved skyhøye energipriser, men også prisene på mat og andre råvarer skjøt i taket. Dette har ført til inflasjonsnivåer vi må tilbake til 80-tallet for å finne tilsvarende eksempler på. De store sentralbankene rundtomkring i verden har svart på dette med å øke styringsrentene betydelig.
Norsk økonomi var i 2022 preget av gjeninnhening etter pandemien, noe den økonomiske veksten på 3,1 prosent i fastlands-Norge vitner om. Sysselsettingen var høy og arbeidsledigheten lav. Dette utviklet seg gjennom året, nærmere bestemt i form av en en liten nedgang i både sysselsettingsandelen og arbeidsledigheten mot årsskiftet, men ledigheten holdt seg stabilt lav.
Det er mange usikkerhetsmomenter når det gjelder tiden fremover. Mye er uklart. Det er imidlertid forventet at veksten avtar noe, og at arbeidsledigheten vil øke moderat.
OECD tar utgangspunkt i at veksten blant Norges handelspartnere blir veksten blir på 0,5 prosent i 2023, historisk veldig lavt, gjennomsnittlig de siste ti årene har det ligget på 2,3 prosent.
Les også: Et potensielt krevende mellomoppgjør
Usikre utsikter
Utgangspunktet for årets mellomoppgjør er med andre ord sjeldent komplisert.
Det er vanskelig å tegne et entydig bilde av situasjonen i verdensøkonomien. På den ene siden er det skyer i horisonten som indikerer at langsiktig stabil vekst kan bli vanskelig. Bedriftene rapporterer om usikre tider, og det er forventet at den hjemlige økonomiske veksten vil avta og arbeidsledigheten øke.
På den annen side går deler av norsk økonomi svært godt. Staten har rekordhøye inntekter, og etterspørselen etter for eksempel energi er vedvarende høy. Arbeidsledigheten er rekordlav og verdiskapningen høy.
I 2022 fikk offentlig sektor for tredje året på rad et mer moderat oppgjør enn industrien.
Med vedvarende store rekrutteringsutfordringer frykter mange at offentlig sektor skal bli hengende etter andre grupper lønnsmessig.
Med to såpass ulike verdensbilder tilgjengelige er det med andre ord grunn til å forvente et krevende mellomoppgjør.