I mål med Spekter-oppgjørene

- Jeg har latt meg imponere av våre lokale forhandlingsutvalg. Våre folk ute har gjennomgående gjort en kjempejobb, og landet gode oppgjør for NRFs medlemmer i hele landet, understreker forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

Vårens vakreste eventyr

De siste ukene har det meste handlet om lønnsforhandlinger.

Over hele landet har arbeidslivets parter gjennom de siste par månedene satt seg ned for å fremforhandle betingelsene for årets mellomopprør i sine respektive tariffområder

I mars kom frontfagets parter frem til enighet etter en kort streik. Etter det har det gått slag i slag i de fleste av de øvrige tariffområdene.

Etter at Sykepleierforbundet i mai ble enige med arbeidsgiverforeningen Spekter om det sentrale A2-oppgjøret var det duket for lokale forhandlinger i sykehusene, virksomhetene som sysselsetter desidert flest radiografer og stråleterapeuter.

Forrige fredag gikk forhandlingsfristen i Spekterområdet ut. Årets mellomoppgjør ble landet uten at det ble behov for bistandsforhandlinger i noen av sykehusene hvor NRF er representert.

Betydelige gjennomslag

Forbundets forhandlingssjef gleder seg over både gode resultater og konstruktive prosesser rundt omkring i det ganske land.

- Dette er mitt første Spekter-oppgjør, og jeg har gjentatte ganger blitt imponert over kompetansenivået ute, påpeker Grue Solberg.

- Ettersom vi forhandler hele lønnsmassen lokalt er vi avhengige av velfungerende forhandlingsutvalg for å kunne lande gode oppgjør. Mitt inntrykk er at NRFs medlemmer og deres interesser gjennomgående har blitt godt ivaretatt i hele landet, legger han til.

Man får aldri gjennomslag for alle krav, minner forhandlingssjefen om, men det er heller ingen forutsetning for å kunne betegne det aktuelle oppgjøret som et godt oppgjør.

- Det ligger i forhandlingens natur at man aldri får full uttelling for alle sine prioriteringer. Motparten har som regel litt andre perspektiver enn det vi har, slik vil det alltid være, sier Grue Solberg.

- Jeg er likevel ikke i tvil om at våre forhandlingsutvalg har jobbet utrettelig for å få gjennomslag for flest mulig av sine prioriteringer, og overordnet er mitt inntrykk at de aller fleste har fått gjennomslag for svært mye, tilføyer han.

Profil

Grue Solberg erkjenner at det alltid vil være like mange meninger om resultatet som det vil være antall medlemmer, og at alle aldri blir helt fornøyd.

- Noen er mest opptatt av generelle tillegg, andre av spesifikke kompetansetillegg. Noen av ubekvemstillegg, andre av ansiennitetsstigene. Derfor er det utenkelig å lande et resultat ingen har innvendinger mot, men det er heller ikke målet, forklarer forhandlingssjefen.

- Det er aldri rom for å prioritere alle ting samtidig. Derfor er det viktig å se flere oppgjør i sammenheng før man etterspør profilendringer, legger han til.

På grunn av at den høye prisveksten tynger de med lavest lønninger mest er en praktisk konsekvens av innretningen på årets frontfag med videre at de laveste lønningene relativt sett i mange tilfeller vil få høyest lønnsvekst.

- All den tid vi forhandler lokalt vil dette variere fra virksomhet til virksomhet, men profilen på frontfaget og andre retningsgivende oppgjør gjør at flere av våre oppgjør også vil få et liknende utseende, forklarer Grue Solberg.

- Men igjen: Dette varierer, understreker han.

Lokale prioriteringer

Det er alltid vanskelig å gi et entydig bilde av resultatet når man forhandler lokalt.

Hvert enkelt lokallag forholder seg til sin respektive B-dels-overenskomst, og de ulike forhandlingsutvalget utformer selvstendige krav på bakgrunn av lokale prioriteringer.

- Hvor langt er et tau, spør Grue Solberg retorisk som svar på hvordan han vil betegne forhandlingsresultatet.

- Vi har ikke ett forhandlingsresultat. Vi har mange. Det gjør det umulig å kommunisere et felles oppgjør, understreker han.

Likevel er det mulig å bemerke et par gjennomgående trekk de fleste forhandlingsresultat bærer preg av, legger forhandlingssjefen til.

- De fleste har vært opptatt av å prioritere lønnsstigene slik at de tilsvarer det man erfarer er A2-nivåer. Inkludert 650.000 som ny minstelønn for stråleterapeuter, en del fagradiografer og liknende med ti års ansiennitet. For øvrig har mange prioritert prosentvise tillegg på en gitt prosent, eventuelt tilsvarende kronebeløp, forklarer Grue Solberg.

- For øvrig varierer det både hva man har hatt handlingsrom til å prioritere og hva man har ønsket å prioritere. Enkelte har økt ubekvemstillegg, andre kompetansetillegg, legger han til.

- Også har en del erfart at overhenget ut til neste år er noe høyere enn de ideelt sett hadde ønsket seg, tilføyer han.

Overheng

Overheng og glidning trekkes fra den totale rammen for lønnsoppgjøret.

Er rammen for oppgjøret 5 prosent er det derfor ingen automatikk at det tilsier en lønnsøkning på 5 prosent. Rammen er den totale økningen i gjennomsnittslønna fra et år til det neste. Grunnen til at man regner inn overheng er at lønnsoppgjøret normalt foregår i mai/juni.

Årets lønnsøkning får man derfor ofte ikke hele året.

Overhenget beskriver hvor mye høyere lønnen din er ved årsskiftet, enn det som var snittlønnen din for det året. Når lønnsoppgjøret starter året etter, har du allerede fått noe lønnsvekst. Dette utgjør overhenget. Derfor trekkes overhenget fra lønnsrammen som skal fordeles det påfølgende året.

- En gjennomgående bekymring er at en effekt av oppgjøret er at mange flere steder får et litt høyere overheng ut enn det man er vant med. Overordnet er hovedgrunnen til dette at man har fått gjennomslag for såpass mange av sine prioriteringer at man har hatt behov for å skyve på virkningstidspunktene, forklarer forhandlingssjefen.

- Alternativet hadde vært å akseptere et mindre handlingsrom. Det hadde gitt lavere overheng fordi man kunne flyttet virkningstidspunktene mot januar, men da måtte man også akseptert at man fikk gjennomslag for færre prioriteringer, føyer han til.

Praktiseringen av frontfagsmodellen

Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen.

Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder. Resultatet i frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet.

Frontfagsmodellen er inspirert av den såkalte hovedkursteorien som ble utformet av sosialøkonom Odd Aukrust med flere på 1960-tallet. Målet er et konkurransedyktig næringsliv og lav inflasjon. Et av kjerneelementene i denne teorien er skillet mellom konkurranseutsatte næringer og skjermede næringer.

Frykten var i sin tid at de skjermede næringene skulle tillate seg en høyere lønnsutvikling enn det konkurranseutsatt næring ville. Dette fryktet man ville bidra til å svekke konkurransekraften til eksportindustrien fordi de ville måtte følge lønnsutviklingen for å vinne kampen om arbeidskraften.

De siste årene har praktiseringen av frontfagsmodellen vært gjenstand for diskusjon.

NRF og de andre Unio-forbundene har insistert på at modellen ikke må praktiseres så rigid at frontfagsoppgjøret anses både som et gulv og som et tak. En slik praktisering av modellen er verken formålstjenlig eller i tråd med intensjonen bak modellen, har forbundene argumentert for, det ville i ytterste konsekvens sementere lønnsskjevheter.

Dessuten ville en rigid praktisering føre til manglende fleksibilitet.

Derfor gleder forhandlingssjefen seg over at motparten de fleste steder har utvist en forståelse for praktiseringen av modellen i tråd med Unio-forbundenes.

- I de aller fleste tilfeller er mitt inntrykk at arbeidsgiverne i Spekter-området gjennom ord og handling har vist forståelse for vårt perspektiv angående dette, påpeker han.

- En rigid praktisering av modellen vil umuliggjøre arbeidet med å rette opp lønnsskjevheter, over tid føre til manglende oppslutning om modellen, og ikke minst umuliggjøre tilstrekkelig rekruttering av kompetent helsepersonell i spesialisthelsetjenesten på sikt, understreker Grue Solberg.

- Det er alltid uenighet om hvor stor rammen skal være, men resultatene rundtomkring de fleste steder vil vise at arbeidsgiver ikke forholder seg til frontfagsnormen som et tak, og det synes vi er veldig bra. Det gleder vi oss over, føyer han til avslutningsvis.