Rikslønnsnemda-saken:
Dette mener Unio
I forbindelse med den forestående behandlingen av Unios sak i Rikslønnsnemda har Unio Stat levert sitt skriftlige innlegg. Her får du tvisten forklart.
Unio og Akademikerne ønsket å beholde sin nåværende avtale, og ønsket ikke å bli innlemmet i LO Stat og YS Stat sin hovedtariffavtale.
Bakgrunnen for at det ble konflikt i tariffområde stat, var at arbeidsgiver staten ønsker en likelydende hovedtariffavtale med alle hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne ønsket å beholde sin nåværende avtale, og ønsket ikke å bli innlemmet i LO Stat og YS Stat sin hovedtariffavtale. Den overordnede begrunnelsen er at man ønsker lokale forhandlinger basert på egen lønnspolitikk og lønnsmasse.
Partene kom aldri til enighet, og det ble etter hvert brudd i forhandlingene.
Etter brudd i meklingen mellom staten og Unio og Akademikerne gikk flere av Unios medlemmer ut i streik. Streiken startet 24. mai, og ble gradvis trappet opp. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemd 5. juni, og dermed er det Rikslønnsnemda som skal ta stilling til saken og avgi endelig kjennelse.
Staten som arbeidsgiver fikk forut for oppgjøret et klart mandat fra både sittende regjering og et rødgrønt flertall på Stortinget om å arbeide for én likelydende avtale i staten. Ved forhandlingsstart var dette det eneste tilbudet partene skulle få. Regjeringens klare binding til den ene parten, LO, og den politiske innblandingen, mener Unio at ikke hører noensteds hjemme i et lønnsoppgjør som utelukkende skal være partenes ansvar.
Unio mener statens arbeidsgiverpolitikk har vært hemmet av politiske ultimatum, noe som har svekket den frie forhandlingsrollen. Unio mener staten i realiteten satte riksmekleren til side og forskutterte utfallet av behandlingen i en tvungen lønnsnemnd.
Leser mer om saken på unio.no.