Fortsatt dyrtid, men lysere utsikter

Regjeringen fastslår i nasjonalbudsjettet* at samlet antatt pris- og lønnsvekst vil gi en reallønnsvekst på 1,1 prosent neste år. Det blir i så fall en etterlengtet opptur for lønnsmottaker, ettersom årets prisvekst er anslått å ende opp 0,5 prosentpoeng over forventet lønnsøkning.

–  Det er ennå for tidlig å konkludere vedrørende årets lønnsoppgjør ettersom endelige tall først blir tilgjengelige på vårparten neste år, men de oppdaterte prognosene fra nasjonalbudsjettet indikerer at det også i år blir reallønnsnedgang for våre medlemmer. Mye grunnet høy prisvekst, sier forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

– Det er selvsagt bekymringsverdig all den tid vi i årene som kommer er nødt til å beholde kompetent arbeidskraft i tjenesten, samt rekruttere ny for å beholde kvaliteten i tjenestene, understreker han.

– Lønn er en sentral rekrutteringsfaktor i alle bransjer, og helsesektoren er intet unntak. Det må være et samsvar mellom ansvar, arbeidstempo og krav til kompetanse og lønn. Vi må i årene som kommer være mer bevisst dette enn det vi har vært de seneste årene, legger forhandlingssjefen til.

Reallønnsnedgang

Norsk Radiografforbund har som kjent ikke ett sentralt oppgjør, men mange lokale.

Overordnet endte imidlertid alle oppgjørene i området rundt frontfaget. Ingen under, en god del noe over. Frontfagsrammen var på 5,2 prosent, og var da den ble forhandlet frem, anslått å gi en moderat lønnsvekst.

Slik ser det altså ikke ut til å gå grunnet høy prisvekst. Anslått prisvekst for i år er i nasjonalbudsjettet satt til 6,0 prosent. De fleste lønnsmottakere vil med andre ord også i år oppleve svekket kjøpekraft.

– Tradisjonelt ser vi at dette er en uunngåelig effekt ved høy inflasjon. Frykten er at renten skal settes ytterligere opp for å kompensere for mangel på svekket kjøpekraft, noe som typisk rammer utdanningsgrupper med studielån hardt, påpeker Grue Solberg.

– Derfor åpenbarer ikke tallene fra nasjonalbudsjettet noen overraskelser, dette var i grunn som forventet, legger han til.

Forhandlingssjefen poengterer likevel at det blir interessant å se lønnsveksten i de ulike sektorene sammenliknet. Lønnsveksten for 2023 er i nasjonalbudsjettet anslått til 5,5 prosent, altså 0,3 prosentpoeng over frontfaget.

– Dersom offentlig sektor igjen havner bak industrien, noe tallene kan indikere, vil dette øke behovet for å styrke konkurransekraften til spesielt sykehusene i årene som kommer ytterligere, understreker Grue Solberg.

Lysere tider

Regjeringens anslag på pris- og lønnsvekst neste år i nasjonalbudsjettet er om lag på linje med de siste anslagene fra SSB. Anslagene gir en reallønnsvekst på 1,1 prosent i 2024 dersom de slår til.

I 2024 anslår regjeringen at årslønnsveksten vil bli 4,9 prosent, litt under de siste prognosene fra SSB og Norges Bank.

Samtidig legger regjeringen til grunn at prisveksten vil reduseres til 3,8 prosent. Det betyr at neste års tariffoppgjør for første gang på flere år kan gi reallønnsvekst. Regjeringens anslag er at reallønnsveksten blir på 1,1 prosent, det samme som SSB anslår.

Norges Bank forventer at prisveksten vil holde seg på et høyere nivå i 2024 og 2025 enn regjeringen og SSB. Dermed er ikke sentralbanken like optimistisk med hensyn til reallønnsveksten i 2024, og anslår en vekst på 0,4 prosent.

Regjeringen legger ellers til grunn at pengemarkedsrentene vil stige fra 4,2 prosent i år til 4,8 prosent i 2024, og at de deretter vil synke til 4,3 prosent i 2025.