NIFU-rapporten: Kunstig intelligens i arbeidslivet

NIFU har på oppdrag fra Unio gjort en undersøkelse av yrkesgrupper tilknyttet Unio om hvordan de opplever kunstig intelligens i sin arbeidssituasjon. Rapporten ble presentert av forsker ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Fride Flobakk-Sitter.

Formålet med undersøkelsen var å se på bruk og konsekvenser av kunstig intelligens i arbeidslivet, og belyse generelle tendenser på tvers av yrkesgrupper fra et arbeidstakerperspektiv. Undersøkelsen ble gjort ved hjelp av en kvalitativ intervjustudie med medlemmer og tillitsvalgte fra Bibliotekarforbundet, Forskerforbundet, Norsk Radiografforbund, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Utdanningsforbundet.

Studien viser at KI er fortsatt ganske nytt, og er i begrenset grad tatt i bruk på arbeidsplasser. Få av informantene har konkrete erfaringer med bruk av KI-verktøy. Mange ansatte er i en utprøvende og utforskende fase, og opplever at det er opptil hver enkelt å lære seg KI. Mangelfull tilgang til KI-verktøy på en del arbeidsplasser spiller også en rolle.

KI-bruk innenfor helse- og sikkerhetsoppgaver

KI brukes i varierende grad, og det er strenge krav til datahåndtering og risikovurdering. Her brukes i hovedsak oppgavespesifikke KI-systemer, som krever god implementering og tydelige retningslinjer. For eksempel brukes KI til å analysere røntgenbilder.

Fordeler med KI:

• Optimalisering av arbeidsflyt
• Effektivisering og økt produktivitet
• Nyttig idemyldring og sparringspartner
• Nyttig til oversettelser, korrektur og enkel tekstproduksjon
• Fordelene handler stort sett om forventinger til KI
• Kan KI overta de «kjedelige» oppgavene?
•  Kan KI endre måten vi jobber på?

Ulemper med KI:

• Frykt for at sensitiv data skal komme på avveie
• Risiko for at KI skaper systematisk skjevhet, diskriminering og falske fakta
• Risiko for at KI overtar jobber eller at færre stillinger vil lyses ut.
• KI oppleves å føre til merarbeid
• Usikkerhet rundt hvem som skal dra nytte av effektiviseringsgevinstene

Kompetansebehov og opplæring i KI

Undersøkelsen viser at ansatte får for liten eller mangelfull opplæring, kompetanseheving og hjelp med KI. Mange vet ikke hva de trenger, hva de bør etterlyse eller hva som finnes av KI-verktøy. Mye er opptil hver enkelt. Mange savner tydelige forventningsavklaringer og ønsker mer systematiske og tilpassede kompetansehevingstiltak. Det må settes av nok tid og ressurser til kompetanseheving.

Behov for tydelige retningslinjer og ledelse

Det kom frem at det er en del frustrasjon rundt den desentraliserte «prøve og feile»-tilnærmingen til KI, og det etterlyses mer styring fra ledelsen. Samtidig som det må legges vekt på medbestemmelse i prosessene. Det etterlyses også mer fagspesifikke og lokale retningslinjer og rutiner for KI. 

«Og så er det jo spørsmålet om hvem som har ansvar for det KI gjør. Er det helseutøveren, eller er det utvikleren, eller er det selgeren, eller hvem kan man skylde på, liksom, hvis noe går gærent her?» Informant fra Norsk Radiografforbund

Avsluttende refleksjoner

KI er et bilde som ikke er sort-hvitt og gir både mulighetsrom og begrensninger. KI er fortsatt relativt nytt, og det trengs mer forskning om yrkesspesifikk bruk av KI og om konsekvensene av KI på lengre sikt. Det trengs også mer kompetanseheving og tydeligere retningslinjer. Vi må sørge for forsvarlig bruk av KI og det må være nyttig og ha en merverdi.

Her kan du lese hele rapporten