– Målet må være økt kjøpekraft i 2025
Sist fredag slapp TBU sin rapport om fjorårets lønnsoppgjør.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kommer hvert år på denne tiden med en foreløpig rapport om fjorårets lønnsvekst og andre relevante forhold for lønnsoppgjøret inneværende år.
– Det ble et godt lønnsoppgjør for de fleste. Tallene indikerer at det ble en bred og solid reallønnsvekst i fjor. Det var det både rom og behov for, så det gleder vi oss over, poengterer forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund, Carl Christian Grue Solberg.
Overblikk
TBU-tallene synliggjør at det var svak vekst i norsk økonomi i 2024.
Nasjonalregnskapet viser en årsvekst i BNP Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i faste priser. Etterspørsel fra stat og kommuner, høye petroleumsinvesteringer og oppgang i fastlandseksporten trakk opp veksten. Investeringer i boliger og næringsbygg falt, mens privat konsum vokste moderat.
Antall sysselsatte steg med 0,6 prosent, mens utførte timeverk vokste 0,2 prosent. Gjennom 2024 har det vært en liten økning i arbeidsledigheten. AKU-arbeidsledigheten steg fra 3,9 prosent i januar til 4,1 prosent i desember 2024. Som årsgjennomsnitt økte dette målet på arbeidsledighet fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Også den registrerte arbeidsledigheten (inkl. arbeidssøkere på tiltak) økte gjennom første halvår av 2024, for deretter å holde seg stabil på 2,6 prosent gjennom andre halvår.
Konsumprisveksten for 2024 er beregnet til 3,1 pst, mens lønnsmottakere under ett har fått en økning i 5,7 prosent fra 2023 til 2024 ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet.
Med andre ord er lønnsveksten for 2024 beregnet til høyere enn prisveksten, noe som gir økt kjøpekraft.
Vår sektor
Den store majoriteten av medlemmene i Norsk Radiografforbund tilhører tariffområdet Spekter Helse. For dette området er lønnsveksten for foregående år beregnet til 5,6 prosent.
Såkalte sammensetningseffekter som blant annet økt andel legeårsverk gir seg til uttrykk i form av 0,2 prosent ekstra økt lønnsvekst, hvilket gjør at det er naturlig å gå ut i fra at våre medlemmer i vår sektor i gjennomsnitt har fått en lønnsvekst på 5,4 prosent.
Dette gir en gjennomsnittlig kjøpekraftsforbedring på 2,3 prosent.
Tallene indikerer at det ble en bred og solid reallønnsvekst i fjor. Det var det både rom og behov for, så det gleder vi oss over.
Dyrtid
Forhandlingssjefen gleder seg over det som fremstår som en bredt forankret styrking av nordmenns kjøpekraft, men understreker at dyrtiden fortsatt byr på utfordringer for Ola og Kari.
– Til tross for fjorårets resultat føler jeg for å bemerke at mange antakelig ikke opplever at de har fått en veldig mye romsligere økonomi, påpeker han.
– Renta er en åpenbar faktor. Før i fjor var det flere magre år uten betydelig kjøpekraftforbedring, ordinære og viktige varer som mat og energi er betydelig dyrere enn det var for noen år siden, i tillegg til at den geopolitiske situasjonen fører til ustabilitet som gjør fremtidsutsiktene mer usikre enn vi har vært vant med, legger han til.
Fleksibel lønnsdannelse
Et annet punkt verdt å reflektere over er forholdet mellom særlig helsesektoren og øvrige sektorer, bemerker Solberg.
Til tross for fjorårets resultat føler jeg for å bemerke at mange antakelig ikke opplever at de har fått en veldig mye romsligere økonomi.
– Det kan virke som oppgjøret i gjennomsnitt har vært enda litt bedre i privat sektor enn i offentlig sektor. Det unner vi selvsagt lønnsmottakerne i privat sektor. Det er bra for alle at det foregår verdiskapning i privat sektor som deles med de ansatte, men det aktualiserer på ny diskusjonen om vilkårene for rekruttering til helsesektoren, påpeker han.
Unio har lenge vært opptatt av at frontfagsrammen må praktiseres fleksibelt nok til at den er i stand til å håndtere situasjoner hvor det muliggjør allokering av ressurser fra én sektor til en annen.
I en situasjon hvor alle framskrivninger indikerer at flere av oss må arbeide i helsetjenesten for å kunne møte eldrebølgen, er det viktig at ikke den norske modellen bidrar til å sementere utilsiktede lønnsforskjeller som gjør det vanskeligere å tiltrekke seg gode folk for en helsetjeneste som skal levere tjenester i verdensklasse.
– Når vi vet at livsløpsinntekten til helsepersonell er dårligere enn grupper med sammenliknbart utdanningsnivå i andre sektorer er dette en bekymringsverdig faktor, sier Solberg.
Det er bra for alle at det foregår verdiskapning i privat sektor som deles med de ansatte, men det aktualiserer på ny diskusjonen om vilkårene for rekruttering til helsesektoren.
- Over tid ser vi at lønnsutviklingen er ganske lik i de fleste sektorer, men utfordringen blir dermed at nivået og forholdet mellom sektorene sementeres. Vi vet at lønns- og arbeidsvilkår er viktige for nordmenn når de velger sektor og arbeidsplass, og dersom helsesektoren ikke styrkes mot andre sektorer blir spørsmålet om vi har gode nok forutsetninger for rekruttering i tiden som kommer, legger han til .
Forhandlingssjefens inntrykk er at det allerede er i ferd med å bli en gryende mangel på radiografer og stråleterapeuter.
- Når vi snakker med våre folk ute er inntrykket at det stadig flere steder blir mer og mer utfordrende å rekruttere folk generelt, og erfarne og spesialiserte folk spesielt, sier Grue Solberg.
- Kullene med nyutdannede ser heller ikke ut til å kunne dekke hele den fremtidige etterspørselen, som igjen synliggjør hvor viktig det er å kunne føre en lokal lønnspolitikk som beholder ansatte i sektoren, og som muliggjør rekruttering fra andre sektorer og nyutdannede, føyer han til
Nøktern optimist
Fullstendig svartmaling er det imidlertid ikke grunnlag for, mener forhandlingssjefen.
I Norge har vi alle forutsetninger for å håndtere de utforingene vi står overfor. Vi har både penger og dyktige folk, og det norske samfunnet har vist før at vi er i stand til å finne gode løsninger i fellesskap når det er behov for det.
- I Norge har vi alle forutsetninger for å håndtere de utforingene vi står overfor. Vi har både penger og dyktige folk, og det norske samfunnet har vist før at vi er i stand til å finne gode løsninger i fellesskap når det er behov for det, understreker han.
- Personlig har jeg den siste tiden reist en del rundt, og jeg blir stadig imponert over innsatsen og kompetansen våre medlemmer legger ned for å sikre gode helsetjenester til det beste for pasienten. Dette er jeg veldig stolt av, og det er vanskelig å være alt for negativt innstilt når jeg vet hvilken kraft som ligger i gode folk og sterke fagmiljøer rundt omkring i hele Norge, legger han til.
Selv om framskrivninger og utsikter er preget av mer usikkerhet enn det var for noen år siden, mener Grue Solberg at det er all grunn til å ha forventninger om en ytterligere kjøpekraftforbedring inn i det kommende oppgjøret.
– Det er viktig å kommunisere at den økonomiske situasjonen vi befinner oss i, gir rom for ambisjoner om styrket kjøpekraft, og det er vår posisjon inn i det kommende lønnsoppgjøret, understreker han.
nrf@radiograf.no