Ledermedlem

Ledermedlem

I Norsk Radiografforbund ønsker vi oss flest mulig ledere.

Vi tror det er en stor styrke for den aktuelle virksomhet å rekruttere ledere som har faglig oversikt og praktisk erfaring fra tjenesteproduksjonen. Vi er av den oppfatning at ledere som har stått i tjenesten bedre kan forstå de utfordringene kollegaene adresserer, og med det bidra til å løse dem på en praktisk og effektiv måte.

Dessuten tror vi kvaliteten på tjenesten øker med denne innretningen, noe pasienten åpenbart er tjent med.

Alternativet til å la en radiograf lede vil ofte være å la annet helsepersonell lede. Det kan selvsagt være vel og bra, men kun en radiograf forstår fullt ut de spesifikke utfordringene radiograf-kollegaene opplever i sin arbeidshverdag. Ledere, medlemmer og tillitsvalgte bør sammen arbeide for å bedre profesjonens plass i tjenesten.

Derfor er vi i Norsk Radiografforbund opptatt av å bistå våre ledermedlemmer på lik linje med våre øvrige medlemmer. Lederne utgjør en viktig del av medlemsmassen, og skal behandles deretter.

Vi heier på våre ledere, og bistår dem ved behov.

Hvordan bistår forbundet meg som leder?

Juridisk

Selv om du som leder har en litt annen funksjon i virksomheten enn flertallet av våre medlemmer, har du selvsagt fulle medlemsrettigheter.

Eksempelvis kan du som ledermedlem havne i arbeidskonflikter eller liknende uoverensstemmelser med din arbeidsgiver. Forbundet bistår deg da selvsagt med juridisk kompetanse i arbeidsrettslige problemstillinger på samme vis som med øvrige medlemmer.

Lønn

Avhengig av innretningen i den lokale tariffavtalen med din arbeidsgiver, den lokale B-dels-overenskomsten, vil ansvaret for dine lønnsforhandlinger som leder variere noe fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Hvordan du ivaretas i forbindelse med lønnsoppgjørene vil også avhengig av hvilken funksjon/rolle du har. Enkelte ivaretas helt eller delvis av forbundets lokale forhandlingsutvalg på samme vis som andre medlemmer, andre forholder seg til arbeidsgiver på egenhånd. Dette beror også på den lokale arbeidsgivers egen arbeidsgiverpolitikk, forbundet bestemmer på ingen måte dette ensidig.

Overordnet er det likevel ingen tvil om at:

(1) Våre tillitsvalgte skal tale forbundets ledermedlemmers sak, og representere deres interesser i alle relevante fora.

(2) I de tilfeller hvor forbundet har begrenset mulighet til å fremme konkrete krav om lederes lønnsutvikling skal likevel det lokale tillitsvalgt-apparatet understreke, påpeke og jobbe for våre ledermedlemmers interesser.

(3) I problemstillinger som dreier seg om såkalte lønnsrelaterte individuelle rettigheter, rettigheter ledermedlem utleder av egen arbeidskontrakt, skal forbundets tillitsvalgte bistå ledermedlemmer på lik linje med andre medlemmer.

Forbundets sekretariat sentralt bistår selvsagt ledermedlemmer på samme vis som andre medlemmer så langt tariffavtalene ikke forbyr det, også hva angår lønn.

Et eksempel:

Sekretariatet fikk på et tidspunkt en henvendelse fra et medlem i en ledende stilling. Under sin lønnssamtale ble vedkommende orientert om at vedkommende dessverre ikke fikk lønnsoppgjør i det hele tatt det aktuelle året. Hovedbegrunnelsen var at de hadde et par sammenlignbare ledere som lå under vedkommende lønnsmessig, hvilket gjorde at arbeidsgiver så seg nødt til å rette opp i skjevheten.

En tilnærming forbundet umulig kunne akseptere.

Så fort sekretariatet ble kjent med saken begynte den lokale hovedtillitsvalgte å «nøste» i saken gjennom møter med de relevante aktørene. Vedkommende gjorde det klart at vi som forbund anså dette som et uttrykk for en håpløs arbeidsgiver-politikk, til tross for at forbundet gjennom B-delen ikke kunne fremme et krav forankret i B-delen – arbeidsgiver var ansvarlig for lønnsfastsettelsen til vedkommende.

Sekretariatets representant avtalte et møte med klinikksjefen, reiste ut, og oppnådde gjennom godt samarbeid med tillitsvalgt lokalt en løsning vedkommende leder og forbundet gitt omstendighetene kunne si seg fornøyde med.

Vedkommende leder gikk fra et null-oppgjør til et moderat oppgjør, men garantier om en ytterligere kompensasjon ved neste lønnsoppgjør.

Eksemplet viser hvordan forbundet kan bistå ledermedlemmer, også når forbundet i utgangspunktet ikke kunne fremme krav på vegne av leder gjennom tariffavtale.