Landsmøtet 2021 og modell for lønnsforhandlinger

2. til 4. november gjennomførte Norsk Radiografforbund sitt 13. ordinære Landsmøte.

Landsmøteperiodene strekker seg over treårsperioder og landsmøtet staker ut veien for årene 2022 – 2024.

Et nytt forbundsstyre, representantskap, samt ulike råd og utvalg er valgt for den kommende perioden. Som nyvalgt leder takker jeg for å igjen ha blitt vist tillit for tre nye år. Jeg ser frem til oppgaven – å fremsnakke profesjonen og bidra til utvikling, er en kontinuerlig prosess og jobb. Jeg ser tilbake på et vellykket og hyggelig landsmøte som har gitt meg energi og pågangsmot for tre nye år.

Av saker behandlet i landsmøtet knytte det seg nok mest spenning til innmeldt sak om vår modell for lønnsforhandlinger. Sak om lønnsforhandlingsmodell var sist oppe på vårt landsmøte i 2009, den gang meldt inn fra avdeling Bærum sykehus. Denne gangen var saken meldt inn fra avdeling Ahus.

De senere år har det vært en del uro rundt lokale lønnsforhandlinger. Uroen har i stor grad vært knyttet til de store sprang som kom på sentrale minstelønnstiger i 2018, og at det i de fleste av våre lokale avdelinger i årene etter har vært utfordrende å oppnå tilsvarende.

Som kjent endte lønnsforhandlingene i 2018 med at NRF tok 13 helseforetak inn i såkalte fase 3. forhandlinger mellom Spekter og UNIO. Det samme skjedde i 2020, men da med 7 helseforetak.

Etter lønnsoppgjøret og fase 3. i 2020 kom en felles bekymring i form av en protokolltilførsel fra sentrale parter. Protokolltilførselen tilsa at Helseforetakene ikke må legge opp til en lønnspolitikk med sterke skiller i lønnsnivå knyttet til hvor radiografer er organisert.

De senere år har vært utfordrende for lokale som sentrale tillitsvalgte samt for de ansatte i NRF’s sekretariat som er involvert i denne delen av forbundets aktiviteter. Men det er langt fra bekmørkt og vi har etter 2018 opplevd god dynamikk i lønnsdannelsen for de aller fleste av våre medlemmer.

Når vi nå nærmes oss slutten på 2021, og de aller fleste er ferdige med årets lønnsforhandlinger, står vi igjen med at vi i sykehusene og helseforetakene har et sammenlignbart lønnsnivå som tangerer og er helt på høyde med de høyskolegruppene vi vanligvis sammenligner oss med.

De fleste av våre forhandlingsutvalg i sykehusene og helseforetakene har gjennom årene valgt å følge strukturen som ligger i minstelønnstigene for profesjoner med sentrale forhandlinger. Dette har vært en viktig sikringsprofil for lønnsnivået i de enkelte sykehusene.

For 10 års trinnet, på det som tilsvarer stillingsgruppe 4, så har en hatt en lønnsutvikling på 12,4 % etter 2018. 10 års trinnet, for det som tilsvarer stillingsgruppe 5, den såkalte spesialstigen, har hatt en lønnsutvikling på 14 % etter 2018. For begge 10 års trinnene gjelder da at de har hatt lønnsutvikling utover frontfaget gjennom disse årene. Vi ser at ansiennitet har vært prioritert – noe som har vært en nødvendighet for å holde følge med de vi liker å sammenligne oss med.

Men, prioritering av minstelønnsstigene har medført at mange fag/avd/seksjon/beskrivende radiografer/stråleterapeuter, samt sannsynlig en del ledere, har hatt en mindre lønnsutvikling i prosent og faktiske tall etter 2018, sammenlignet med de på minstelønnstigene.

I sin tid var noe av hovedgrunnen til at NRF gikk for en lokal forhandlingsmodell at en skulle kunne søke å prioritere fagansvar og spesialstillinger for derigjennom lønne kompetanse på en bedre måte.

Når nå landsmøtet avgjorde at NRF fortsatt skal føre lønnsforhandlingene lokalt i de enkelte virksomhetene så innebærer ikke det at det ikke fremdeles er utfordringer knyttet til generelt lønnsnivå for radiografer og stråleterapeuter i Norge. De store spørsmålene knyttet til lønnsnivå for våre og andre sammenlignbare grupper i sykehusene følges opp av oss og UNIO i kommende oppgjør.

Men, innretningen i oppgjørene knyttet til uttelling for kompetanse og fagansvar må følges opp lokalt av våre forhandlingsutvalg og oss i årene som kommer. Her har også sykehusene en utfordring, dette er en felles utfordring som vi og våre tillitsvalgte deler med arbeidsgiverne. På dette området er det grunn til å sammenligne de ulike sykehusene for å se etter strukturer som kan bidra til å hente inn etterslepet for de med spisset fagansvar.

Bent Ronny Mikalsen, forbundsleder