KI på dagsorden på årets Unio-konferanse

Siste dag av Unio-konferansen var dedikert til KI, og første foredragsholder var digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Oldernes Tung som presenterte Norges nye digitaliseringsstrategi. Hun mente at partssamarbeidet er en av nøklene for å lykkes og oppfordret til å tenke høyt, snakke med ledelsen og være med på diskusjonen på din arbeidsplass. KI skal være et støtteverktøy og skal ikke ta bort arbeidsoppgaver, men heller understøtte og bidra med å spare tid og ressurser. Hun sa også at digitaliseringsstrategien følges opp i statsbudsjettet for neste år og at de har lagt vekt på å bygge infrastruktur som bredbånd og mobilnett. Målet for strategien er at Norge skal være det mest digitaliserte landet i verden.

I debatten som fulgte sa leder i Forskerforbundet Guro Lind at hun synes strategien er for lite konkret, og stilte spørsmål ved ivaretakelsen av personvern, tilgang til forskningsdata og mente at strategien er litt naiv. Tung på sin side svarte at strategien er bevisst laget for å være overordnet, og at de forskjellige sektorene må lage spesifikke strategier for sine fagfelt. Leder for Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold mente at det er bra å ha gode mål, og at der må satses mer på å involvere ledere mer i digitaliseringsprosessene. Det handler om ressurser og trygghet. Systemene i politiet er så gamle og det er stort behov for å utvikle nye systemer, men budsjettene strekker ikke til for å utvikle ny teknologi.

Svaret fra Tung var at budsjettmodellen er 1-åring, men at det kan være behov for å legge til rette for en mer langsiktig budsjettmodell, og at dette er noe de jobber med. Prorektor ved Universitet i Bergen, Pinar Heggernes var neste innslag etter debatten, hvor hun snakket om hvordan de jobber med KI. De legger vekt på erfaringsdeling og samarbeid om KI både i forskning, utdanning, næringsliv og offentlig sektor. Det er viktig med generell kompetanseheving i digital forståelse for alle studenter, ansatte og samfunnet for øvrig. De har målrettet fagspesifikk digital kunnskap innlemmet i studieprogrammene og utdanning av IKT-eksperter gjennom blant annet tverrfaglige studieprogram. De tilbyr også emnepakken DIGI, der man kan velge ut korte studier på 2,5 studiepoeng for å bygge digital kompetanse. Her kan du lese mer om DIGI-pakken

Direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe snakket om Norges handlingsrom i møtet med kunstig intelligens. Han sa at vi må ta i bruk EUs AI Act, som stiller krav til høyrisiko: Utdanning, velferd, rett, samt menneskelig tilsyn, logging og vurdering av skadevirkninger. Vi må også stimulere til innovasjon, bygge infrastruktur for KI i Norge og ikke minst være mennesket i loopen.

NIFU-rapporten: Kunstig intelligens i arbeidslivet

NIFU har på oppdrag fra Unio gjort en undersøkelse av yrkesgrupper tilknyttet Unio om hvordan de opplever kunstig intelligens i sin arbeidssituasjon. Rapporten ble presentert av forsker ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Fride Flobakk-Sitter.

Formålet var å undersøke bruk og konsekvenser av kunstig intelligens i arbeidslivet, og belyse generelle tendenser på tvers av yrkesgrupper fra et arbeidstakerperspektiv.

Studien viser at KI er fortsatt ganske nytt, og er i begrenset grad tatt i bruk på arbeidsplasser. Få av informantene har konkrete erfaringer med bruk av KI-verktøy. Mange ansatte er i en utprøvende og utforskende fase, og opplever at det er opptil hver enkelt å lære seg KI. Mangelfull tilgang til KI-verktøy på en del arbeidsplasser spiller også en rolle. Her kan du lese mer om NIFU-rapporten

Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen fikk ordet for å gi en kort kommentar til rapporten.

Bruk av kunstig intelligens i tjenestene er et tema Norsk Radiografforbund arbeider mye med. Vi ser også bruk av KI i sammenheng med oppgavedeling i sykehusene. Rapporten treffer oss bra, men vi ser også at Unios medlemsforbund er kommet ulikt ut i det å ta i bruk KI.

- Våre medlemmer er teknologipositive og har god trening i omstilling til bruk av ny teknologi, sa Mikalsen

KI blir aktivt tatt i bruk innen vårt fagfelt innen diagnostikk av skjelettskader, på doseplanlegging før strålebehandling og i mammografiscreeningen. Våre medlemmer står nå midt i denne utviklingen, og vi forventer at KI raskt tas i bruk bredt innen våre felt.

I starten var det en frykt for rollen og arbeidsoppgavene for radiografer og stråleterapeuter ved bruk av KI, men så langt ser det ut til å være en ubegrunnet frykt. Tvert imot ser det ut til at vår rolle styrkes og at vår profesjon blir mer sentral i pasientbehandlingen der KI tas i bruk. Noen må peke på og gjøre justeringer når KI tar feil, for det skjer. Rapporten avdekker at det er et stort behov for generell kompetanseheving knyttet til kunstig intelligens. Det er også behov for spesifikk kompetanseutvikling i det bruk av KI endrer roller, arbeidsflyt og arbeidsoppgaver. Bruk av KI fører til at radiografer må svare ut andre typer spørsmål en tidligere fra pasienter, pårørende og klinikere. Dette er en utvikling som vil påvirke innholdet i radiografutdanningen.

Det er viktig at radiografer og stråleterapeuter, som kjenner tjenestene som er bygget rundt og for pasientene, er tett involvert i innføring og bruk av KI. Profesjonsutøverne må ha stor innflytelse på hvordan KI i praksis brukes i tjenestene.

Som rapporten anbefaler, bør det etableres tydelige retningslinjer på arbeidsplassene der det må pekes på forbedrings- og effektiviseringsgevinster. Det må også gjennomføres systematiske kompetansehevingstiltak.

Det vi kan si etter relativt kort tid i Norge er at bruk av KI medfører merarbeid for radiografer og stråleterapeuter.

Som det sies fra en radiograf i rapporten:

-«For oss har KI medført merarbeid, men vi og teknologien bidrar til mer effektive pasientforløp og sannsynligvis til en bedret samlet kvalitet i tjenestene.»

En viss nøkternhet må vi derfor ha med tanke på hvor mye personalressurser vi sparer for vår gruppe, men vi kan allikevel si at KI utfyller og er supplerende til eksisterende kompetanse. Kombinasjonen virker oppløftende, sa Mikalsen.

En beroligende tanke til slutt:

Kravet til forsvarlighet gjennomsyrer helsepersonelloven og i lov for spesialisthelsetjenesten. Her vil profesjonene, som radiografer og stråleterapeuter, være menneskene i loopen som ser til at tjenestene fremdeles utøves innen forsvarlige rammer.

Avslutningsvis sa han: - «Mellom mennesker og maskiner behøves fremdeles ekte intelligens».

Leder i Bibliotekarforbundet Ola Eiksund fikk det siste ordet i den delen av programmet som handlet om KI. Han mente at KI må omformes til brukervennlige tjenester. Bibliotekarene har hatt lagt vekt på trygghet og nytte som hovedperspektiver i implementeringen av KI. Han konkluderte sitt innlegg med at bibliotekarene er teknologioptimister.

Etter en kort pause i programmet var det duket for celebert besøk fra statsminister Jonas Gahr Støre og høyreleder Erna Solberg. Temaene var blant annet: Offentlig sektor, sykelønnsordningen, Donald Trump som ny president i USA og hvordan samarbeidet med USA blir fremover. Spørsmål fra salen gjaldt økt bemanning i politiet, bevilgninger til forskning og utdanning og rekruttering til helsesektoren.

Her kan du leser mer om Unio-konferansen