Statsbudsjettet
NRF fikk taletid under dagens stortingshøring om statsbudsjettet
Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly var tildelt taletid under dagens høring i Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. De valgte å legge frem følgende viktige saker for radiografer og stråleterapeuter.
En større innsats for å få ned ventetidene neste år, betinger at det avsettes midler i statsbudsjettet slik at sykehusene kan ruste opp med utstyr, stillinger og personell for å kunne møte det økende behovet for diagnostikk og behandling.
Ventetidsløftet i spesialisthelsetjenesten
Målet med ventetidsløftet er å korte ned ventetidene til utredning og behandling i 2025. For å gjennomføre dette er vi avhengig av effektive avdelinger innen bildediagnostikk og stråleterapi. 95% av NRFs medlemmer jobber heltid, og det er derfor lite arbeidskraftreserve å hente. Radiografer og stråleterapeuter arbeider med avansert teknologi som vanskeliggjør bruk av eksterne vikarer og de er derfor i større grad enn sammenlignbare grupper i helsevesenet sine egne vikarer.
- En større innsats for å få ned ventetidene neste år, betinger at det avsettes midler i statsbudsjettet slik at sykehusene kan ruste opp med utstyr, stillinger og personell for å kunne møte det økende behovet for diagnostikk og behandling, sa Mikalsen i sitt fremlegg.
Styrking av radiografutdanningen
Tall fra Statistisk Sentralbyrå i Helsepersonellkommisjonens “Tid for handling”, tilsier en mangel på radiografer på opp mot 400 - 600 i 2040. Her er ikke en utvidelse av mammografiprogrammet og etablering av CT-screening av lungekreft tatt med i beregningen, og dette vil føre til enda større behov for flere radiografer. For å møte de store utfordringene med en kommende eldrebølge må det settes inn tiltak for å utdanne, beholde, samt rekruttere radiografer og stråleterapeuter i tjenestene. Et nødvendig tiltak her er å opprette flere studieplasser på radiografstudiet.
Det vil også innebære at det opprettes attraktive videreutdanningstilbud for små og spesialiserte fagfelt, som eksempelvis innen nukleærmedisin og mammografi, der det ikke eksisterer et oppegående tilbud per i dag.
Norsk Radiografforbund mener man i Norge bør øke innsatsen for bedre oppgavedeling innen bildediagnostikk og stråleterapi. Det bør opprettes videreutdanninger i Norge med tanke på behovene innen oppgavedeling. Videre bør midlene til TØRN prosjekter økes.
Oppgavedeling i spesialisthelsetjenestene
Oppgavedeling pekes ut som et viktig bidrag for å innfri ventetidsløftet. Beskrivende radiografer og ultralydradiografer bidrar til å holde ventelistene og svartidene nede ved flere avdelinger i Norge. Kombinert med bruk av kunstig intelligens kan disse tiltakene effektivisere helsetjenester som bildediagnostikk og stråleterapi.
Mikalsen sa videre at Norsk Radiografforbund mener man i Norge bør øke innsatsen for bedre oppgavedeling innen bildediagnostikk og stråleterapi. Det bør opprettes videreutdanninger i Norge med tanke på behovene innen oppgavedeling. Videre bør midlene til TØRN prosjekter økes.
Utvidelse av mammografiprogrammet
Norsk Radiografforbund mener at aldersgrensene for mammografiscreeningen bør utvides og at det må settes av midler i statsbudsjettet for å utrede en utvidelse av Mammografiprogrammet.
Brystkreft er den klart vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med over 4000 nye tilfeller i 2023.
I Norge inviteres per i dag kun aldersgruppen 50 - 69 år til mammografiscreening.
En utvidelse av Mammografiprogrammet ble ikke nevnt i den nylig framlagte «Kvinnehelsestrategien» og heller ikke konkret i statsbudsjettet for 2025.
Både EU og WHO anbefaler at alle kvinner mellom 45 og 74 år bør tilbys regelmessige mammografiundersøkelser.
- Norsk Radiografforbund mener at aldersgrensene for mammografiscreeningen bør utvides og at det må settes av midler i statsbudsjettet for å utrede en utvidelse av Mammografiprogrammet, sa Mikalsen.
Her kan du lese hele høringsinnspillet